Innholdsfortegnelse:
Vanlige problemer
Vi bygde Test Garden på en bydel, og som det viser seg, ga vi oss den samme typen problem som mange gartnere står overfor. Problemet er skitt, eller rettere sagt, dårlig skitt. Heldigvis beviser vi at selv dårlig skitt kan gi en god hage, men før jeg forklarer hvordan, og hvordan du kan takle det samme problemet, litt mer bakgrunn. (Forresten, vi er glade for å ha problemer i Test Garden, til og med store problemer som vi ikke forutså, fordi vi bygde Garden for å gi deg nyheter om velprøvde planter, hagestiler, metoder og ideer. Når vi fikser vårt eget dårlige skitt, kan vi vise deg hvordan du fikser ditt.)
Vi startet med et tøft sted for Test Garden. En tørrrenser sto på hjørnet og en bilkarosseri ved siden av. Vi raserte bygningene, bulldoserte opp kjellene, oppdaget gamle fundamenter dypere, og gravde dem også opp. Da vi var ferdige hadde vi en byblokk med klissete, brun leire, gravd ut så mye som seks meter dypt på steder og bølget som en liten fjellkjede ved bulldoserens spor. Etter regn, vannet vannet i flere dager i spalter og groper.
Sakte drenering
Vanligvis må gartnere diagnostisere dårlig drenering ved subtile skilt, for eksempel squishy fotfeste dagen etter et regn, eller gulning av blader på de svarte øynene Susans ved siden av garasjen, men ikke ved gjerdet, eller måten skitten holder seg til spaden når du lager et hull for å plante en busk.
Vi måtte ikke være sleuths. Vi måtte bare se på det brune vannet som sto i flere dager i gjørmehullet vårt. Noen ganger klatret jeg rundt utgravningen, plukket opp en leirkule og trillet den mellom håndflatene mine, mer i undring enn noen ånd til etterforskning. Jeg kunne lage sylindere så tynne som en blyant.
Forresten, dette er en rask test for all jord: Grav et hull som er ti centimeter dypt, ta en håndfull skitt fra bunnen av hullet, klem det hardt, åpne hånden din, og tapp den nye klyngen med en finger. Hvis klossen holder seg sammen, har skitten din mye leire, noe som betyr langsom drenering eller verre. Hvis den smuldrer med en rote, har den litt sand eller organisk materiale, og dreneringen vil sannsynligvis være fin.
komprimering
Da vi gravde ut til Testhagen, syntes jeg at undergrunnen vår var unik forferdelig. Jeg tror ikke det er unikt nå: ikke siden jeg hjalp til med å plante trær i forstedene. Der ser utviklerne ut til å gjøre en skikk å skrape jordjorda av alle partiene når de starter en ny bunke med hus. (De selger skitten til folk som trenger rimelig bedre smuss enn de har: et emne som vil komme opp om kort tid, av grunner du kan gjette.) Ikke tilfreds med hærverket deres, de kjører lastebiler, sementblandere og varebiler over undergrunnen, knuser den til tettheten av betong. Når de er ferdige med et hus, glatter de konturene av partiet med en bulldoser og legger deretter brus over undergrunnen. Voila! Klar til å flytte inn.
Den nye huseieren aner ikke hva som er under brus, men finner snart ut av det. Jeg meldte meg frivillig på ett hage der en skarp, spiss spade nektet å skjære leire under brus, selv da jeg hoppet på fotstøttene.
Stå over problemet
Hvis hagen din har utviklingsskitt, eller bare naturlig tunge, leirlignende ting som tappes sakte, er en løsning å plante høyt: som betyr å lage en haug. Når du kjøper en busk eller et tre, graver du plantehullet bredt og grunt, minst tre ganger så bredt som rotkulen og halvparten så dyp, eller mindre. (Jeg har til og med sett små busker og trær gjøre det bra når de ligger rett på bakken.)
Enten du graver et halvdypshull, ikke noe hull eller noe derimellom, er det avgjørende trinnet å få inn godt skitt og spre det i en haug som når en tomme eller så over toppen av rotkulen og minst tre ganger så bred som rotkulen. Så mulch hele haugen, og pass på at den ikke tørker ut det første året. Haugen vil renne mye raskere enn skitten under den, og røtter, som trenger luft, vil spre seg lykkelig gjennom den. Etter hvert vil røttene finne den dårlige skitten, men takket være haugen, vil de begynne i nærheten av overflaten, hvor til og med den dårlige skitten har mer luft og det er mer gjestfri for unge røtter.
For øvrig gjør du haugen høyere enn rotkulen, for i løpet av de neste månedene vil smusset avta en tomme eller to.
Forbedre jordsmonnet
På en måte er hele Test Garden en haug fordi vi dekket utgravingen med det vi håpet var god matjord. Vi kjøpte tingene fra en forhandler som solgte to slags skitt, "fyll" (som betyr forferdelig undergrunn) og "svart skitt", som høres ut som matjord, men kan bety nesten hva som helst, fra mudderbytte til husets hage der jeg ikke kunne skyve et hull for et tre. Vi fikk vite flere måneder senere at noe av smusset vårt kom fra soyabønne felt, så vi har dratt soya ugress. Noen steder er fyllet 6 fot dypt (vi har to 5-fots høye åser i testhagen, og vi måtte også toppe de utgravde kjellere), men de fleste steder er det omtrent to meter dypt. Det er haugen vår.
Vi ba entreprenøren som førte inn skittet om å begynne å dumpe i den ene enden og jobbe bakover slik at maskinene hans ikke komprimerte det myke, nye fyllet. Dessverre kjørte de neste entreprenørene, som konturerte skitten og la stier, maskinene sine overalt og etterlot oss så skitt som solid murstein.
Noen ganger har du skitt så ille at de vanlige midlene ikke hjelper. Mounding fungerer kanskje bare delvis fordi alle røttene forblir i haugen (forbløffende planten). Tilling og kompost fungerer nesten alltid, men i verste tilfeller tar de så mye arbeid at ingen tilregnelig gartner vil gjøre det, eller bruker det det vil koste å ansette det.
